Økt produksjon av fornybar kraft, inkludert havvind, vil selvfølgelig redusere utslipp både i Norge og i EU, når store deler av samfunnet skal elektrifiseres for å nå klimamål, skriver adm.dir. Anniken Hauglie.
Havvind kommer til å bli en naturlig utvikling av norsk sokkel. Den vil bygge videre på fundamentet og kunnskapen som er lagt av den norske olje- og gassnæringen og alle leverandørbedriftene gjennom fem tiår.
Anniken Hauglie.
Denne kronikken er skrevet av adm.dir. Anniken Hauglie og ble publisert i Dagens Næringsliv 17. februar 2021.
I kronikken «Pass på pengene» i DN 12. februar viser Klaus Mohn systematisk mistro til selskaper og organisasjoner som ønsker en reell lønnsom og ny industriell satsing for Norge og norsk sokkel. Det er påfallende.
Hva skal til for å få til en satsing på havvind på norsk sokkel? Hva konkret trengs for å få til utbygging av havvindparker?
Det er en styrke når flere ulike interesser går sammen for å svare på spørsmål og utfordringer som mange politikere stiller. Dette er en av grunnene for havvindsamarbeidet i NHO-familien. Og det er derfor vi er så tydelig i våre anbefalinger.
I korthet tar anbefalingene utgangspunkt i at det er behov for rammer for utviklingen av flytende og bunnfast havvind, og er først og fremst innrettet mot hvilke vilkår som bør gjelde for de to utlyste områdene på norsk sokkel.
Når det gjelder området Sørlige Nordsjø II, vil det være mest aktuell for bunnfast havvind og en eksportrettet etablering. Her vil en være avhengig av nettilknytning til eksportmarkeder for at utbygging skal kunne realiseres.
Flytende havvind er eneste aktuelle teknologi for Utsira Nord, og er den teknologien der norske aktører i utgangspunktet kan få størst konkurransefortrinn. Etablering av flytende havvind på Utsira Nord vil kunne gi avgjørende erfaringer, slik at norske leverandører kan hevde seg videre i internasjonal konkurranse.
En slik utviklingsarena for norsk industri vil være avhengig av offentlig støtte.
Det stemmer ikke at havvind ikke vil bidra til reduserte utslipp. Økt produksjon av fornybar kraft, inkludert havvind, vil selvfølgelig redusere utslipp både i Norge og i EU, når store deler av samfunnet skal elektrifiseres for å nå klimamål.
Olje- og gassnæringen har også satt mål om å redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, som Stortinget nå har økt til 50 prosent. Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner er det viktigste virkemiddelet for å nå disse målene.
Kraften fra havvind kan få en viktig rolle i denne prosessen, men da må vi satse på det.
Vi vil være med å utvikle en lønnsom og konkurransedyktig havvindnæring, som vil gi grunnlag for å skape arbeidsplasser og verdier, også når petroleumsaktiviteten på norsk sokkel gradvis blir mindre. Havvind kommer til å bli en naturlig utvikling av norsk sokkel. Den vil bygge videre på fundamentet og kunnskapen som er lagt av den norske olje- og gassnæringen og alle leverandørbedriftene gjennom fem tiår.
Jeg er derfor glad for at vi, sammen med våre kolleger i Norsk Industri og Energi Norge, og med sentrale aktører fra norske industribyggerselskaper, har kommet frem til denne enigheten med anbefalinger om hva som skal til for å få en vellykket, norsk satsing på både industriutvikling og krafteksport fra havvind. Det er en styrke, og en mulighet.
